Mandag 29 september drog vi på ein liten tur til Rutlin. Der møtte vi to studentar som hadde fyrt opp bålet for oss Etterkvart som alle hadde kommet seg til rette, vart vi oppdelt i grupper som skulle gjøre ulike oppgåver. Noken skulle lære korleis å bruke tau til å lage reidskap, mens andre skulle spikke opp oppfyringsflisar. Dei to andre gruppene skulle hogge ved og bruke sag. Etter arbeidet satte vi oss rundt bålplassen og koste oss. Etter ein god pause med grilling av både pølser og epler, vart vi undervist av studentane om ulike typar bål. Dei hadde sett opp ein modell av eit firkantbål, der dei største kubbane vart plassert lengst nede og dei minste kubbane øvst.
Bålbrenning
Det er rekna med at forfedrane våre har brukt bål i minst 500 000 år. Bålet var til og med kjend før opprinnelsen av vår eigen menneskeart homo sapiens, byrja å vandre rundt på jorda. I dag når ein fyrar opp bålet og samlast rundt det, ber vi vidare ein urgammal kulturarv. Det fins ulike typar bål som ein kan bruke etter kva omsendigheiter eller bruk det skal ha.
Den mest vanlege båltypen er trekant bålet, eller også kalt pyramidebålet. Her legg du opptenningsmaterialet på botnen, for så å stable større kubbar og kvistar i form av ein pyramide. Dette er fordi ein skal sikre at bålet brenn oppover.
Om vintaren egnar "vinterbålet" seg best ettersom det tillet ein å ha bål utan at det synk langt ned i snøen. Dette er oppnådd ved at ein legg tjukke rå kubbar på botnen. Ettersom dei rå kubbane ikkje tek fyr, egnar dei seg godt som ein plattform for bålet. Deretter legg ein tynne og tørre kvistar og tørr flis oppå "plattforma". Heilt øvst legg ein bjørkenever for å få ein god start på bålet.
-Vegard Aaserud Tønnessen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar